Troillprat

Jeg tror vi har nevnt det før. Det er aldri kjedelig å følge RBK. Det er kanskje slitsomt, deprimerende til tider, og ofte frustrerende, men kjedelig er det aldri. Først snakker vi om 2-2-kampen mot Glimt som var den siste før VM-pausen. Vi sneier innom trenerjakta, før vi må fokusere på det som fort er noe av det meste dramatiske som er skjedd i RBK på meget lang tid. Styret kaller inn til ekstraordinært årsmøte og stiller sine plasser til disposisjon. Vi forsøker å pakke ut hva som skjer, hvorfor det blir som det blir, og forsøker å forstå hvordan det kan bli så galt når alle involverte presumptivt ønsker klubbens beste. Det ville nok være feil å kalle det borgerkrig i Rosenborg-land, men om man ser på ymse kommentarfelter og sosiale medier er det ikke langt unna heller. Så tar vi etter denne episoden pause frem til Rosenborg spiller tellende kamp igjen, eller vi får en utvikling i trenerjakta som vi blir nødt til å forholde oss til. Eller det skjer noe annet, da. Sånn er det med engasjement, man kan ikke s